25.
MAKTER
Hva
er all verden, mot dette håp?
Hva
er alle hav, mot poesiens skjønnhet?
Hva
makter vi å bære, uten ordet?
Om
det finnes musikk i verden,
Må
jeg få høre din stemme?
De
som var, er kommet tilbake,
Født
på ny i håpet.
Dette
er en makt vi må erfare.
Den
lar seg ikke se i det skjulte.
Som
skogen synger, synger barna
Om
alt som skal skje.
DRØM
La
meg bli i drømmen,
La
meg klamre meg til fjellet,
La
stjernene synge din pris.
La
meg se din himmel
Og
kjenne gløden av ditt lys,
Før
det blir natt.
La
meg svømme i din hage,
Reise
på din sjø
Og
drikke av ditt beger.
La
meg bli løftet av din hånd
Så
jeg kan se, og eie ditt lys.
La
regnet falle ned,
La
elvene synge på vei mot havet.
La
meg oppleve at du er nær,
I
drømmer og i livet,
Så
jeg kan vandre på dine veier
Og
hilse englene med glede
Når
natten kommer.
26.
HÅPETS
VIND
Håpets
vinder stryker over mitt ansikt.
Jeg
hviler trygt i sommerens glans
Under
blåblå himmel,
Der
friheten preger mitt liv.
I
dagslyset kan jeg synge om håpet
Som
gir kunnskap til alle mine drømmer,
Og
forteller at livet går videre
Som
en blå fugl.
Jeg
bøyer meg over vinduskarmen
Og
synger takk for alt
Før
porten blir lukket,
Og
jeg er i paradis.
HELE
VERDEN
Hele
verden er min hage,
Og
havet er min vandringsvei.
Båten
min er sterk,
Og
gynger fra bølgetopp til bølgetopp.
Jeg
lever av å streife rundt
Med fiskestang, og bøker i ei
korg.
Jeg
besøker dal og fjell,
Og
strever med å følge veien,
Som
blir til mens jeg går.
Hele
verden er under mine føtter,
Og
jeg taler på mange språk.
Først
og sist vil jeg se Jerusalem,
Og
oppleve Oljeberget .
Jeg
vil reise jorden rundt,
Og
bade på fjerne kyster.
Jeg
vil plukke aks fra en moden åker
I
Amerika, der ringen slutter,
Med
barnebarn på første klasse.
27.
BAK
ALLE ORD
Bak
alle ord er en drøm
Om
å nå frem med budskapet
Til
han eller henne.
Vi
rister ordene av oss på veien
Som
en gås rister vann,
Og
håper å bli synlig med noe.
Jeg
ville gå på sjøen, som Peter,
Men
skorpen holdt ikke,
Og
jeg måtte svømme i land.
Ordene
er dyre, og gir tanker
Som blir til bøker og poesi
Om
kjærlighet og roser.
Alle
ord lyser i dagen som stjerner
Og
forsvinner i mørket
Med
himmelen som bakteppe.
Her
kan jeg høre engler synge
Navnet
til alle mine venner,
At
vi er sammen om livet.
SIST
Vi
er de siste.
Kanskje
er vi de siste
Som
lever i dag,
Og
kjenner poesien som en skjult skatt
Som
ingen må lese høyt.
Vi
er sist til å forstå språket
Som
forteller om livet på Masada.
Kanskje
får vi oppleve fire røde måner
Og
en sort sol,
Før
klokkene kaller de døde fra gravene?
Vi
er sist til å evakuere huset,
Som
er fylt til randen av egg og melk
For
lange tider.
Nå
er vi klar til å fly over alle hav, til en øde øy,
Der
vi kan være sammen for alltid.
28.
FUGLER
Jeg
fanger ordene,
Disse
små fugler i morgendis.
De
vil videre, men lar seg fange
Som
frø i en uendelig stim.
De
rømmer over grensen,
Mellom
høye trær,
Og
bygger sitt rede av strå,
Som
andre fugler.
Ordene
speiler mitt liv
Og
slukker min tørst,
Så
jeg kan hvile i under himmelsol
Og
drømme om den ene.
KILDEN
Den
ene er kilden,
Og
lyser som ordene,
Og
er nær som min elskede,
Og
lever i meg.
Hjemløs
kom jeg til kilden,
Som gav meg ordene
Som våker over alle
Til
vi sover en dyp søvn.
Kilden
gir oss en åndelig kraft,
Så
vi kan leve og forvandle
Ordene
til krukker og kar
For
godhet og varme.
Den
ene griper meg om halsen
Og
skjelver av glede.
Endelig
er det åpenbart
At
vi er et speil.
29.
TENK
Tenk
om barna fikk vite
Mine
hemmeligheter, at jeg
Har
sovet i timen, skrevet poesi
Til
konger og presidenter,
Og
kommunisert med NASA.
Tenk
om alle mine feilsteg ble åpenbart.
Da
ville verden bli til gräddost,
Og
jeg til et lam.
Ja,
tenk på denne velsignelse:
Ifølge
historien skulle jeg abdisere
Elleve
år gammel,
Men
ble reddet av en engel.
NOEN
Stakkars
deg, sier noen.
De
ser på bildet, og sier: huff.
Det
hjelper meg ingenting,
Men
jeg har et håp.
Noen
skal hjelpe meg å bevare formen,
Vandre
sammen med meg
Og
gi gode råd om mat og helse.
Om
jeg er sulten, vil noen gi meg mat.
De
åpner døren på venterommet,
Og
lar meg hvile.
Stakkars,
sier de, og gnir seg i hendene.
Det
går mot slutten.
TV
skjermen er svart, og kontoen er sperret.
Nå
venter de på budskapet,
At
alle må tilgi
For
å overleve hungeren.
DET
RUNDE BORD
Barna
sitter rundt bordet, og tier.
Stemningen
var god, men er blitt verre.
Det
gjelder arv og posisjoner,
Akkurat
som i næringslivet.
Det
er alltid en som bakker ut,
Etter
fordelingen.
30.
ORD
Jeg
tar orden opp
Og
blander dem til en deig,
Så
rekker jeg hendene ut
Og
favner hver detalj
Som
en elsket venn.
Jeg
planter ord,
Så
det kan bli flere med årene,
Så
jeg slipper å reise langt.
I bokhylla, eller i skapet,
Kan
jeg studere.
Altfor
mange ord blir glemt
Og
skjult, latt tilbake
Når
vi faller ifra.
De
andre bryr seg ikke.
Ordene
med sjel går til grunne,
Og
jeg er ribbet for alt.
HÅP
Det
eneste jeg søker
Er
et lengre liv,
Så
jeg kan bli ferdig med samlingen.
Flagget
skal heises,
Og
maleriet skal signeres
Før
avskjed.
Jeg
håper på et herberge
Hvor
jeg kan hvile ut noen dager.
Rovfuglene
plyndrer,
Men
jeg skal komme sterkere igjen.
Jeg
bærer på en drøm
Om
å selge mitt hjerte,
Så
ordene kan bli synlige
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar