HÅPETS poesi 2013 (kp7) av Sigve Lauvaas

Van Gogh-ill

36.

HVERANDRE

Vi eier ikke hverandre.

Rikdommen er å ha en venn.

Vi kan ikke måle rikdom i penger,

Men i gode venner.

Alt vi eier i oss selv,

Er en rikdom for andre.

Den som er rik på kjærlighet,

Har mye å gi.

Den som bærer rikdommen alene,

Blir fort fattig.

Å være, er tydelig tegn på liv.

Den som er dyp i visdom,

Lar seg ikke forføre.

ORD

Å ha røtter i jord,

Er bedre enn mange stjerner.

Den som har himmelen over seg,

Går seg ikke vill.

Bare den som eier liv,

Kan gi liv.

Livsens vev er uransakelig,

Men månen er for alle.

Kjenner du historien,

Vet du hvor veien går.

Den som luter sin rygg

Har mye å bære.

Å ha kjærlighet

Er å elske sin neste som seg selv.

Kjærlighetens glans stråler i verden

Som et fyrtårn.

Det lar seg ikke slokke av noen

Før tiden er inne.

Mennesker som hater, kaster ved på bålet.

37.

HÅP

Håp og lengsel

Har kjærligheten som grunnvoll.

Med kjærligheten i sentrum,

Har vi stor rikdom i våre liv.

Den som gir av sin kjærlighet,

Får kjærlighet i overflod

Fra kilden som aldri tørker ut.

Den som er et strå,

Kan bli til noe stort under stjerner.

Den som er stor i seg selv,

Mister fort fotfeste.

Håpet er å leve med hverandre

Som venner og naboer.

Da er vi synlige for hele verden,

For kjærligheten har allerede slått rot.

Hvem kan måle tankene til et menneske?

Hvem kan slukke tørsten av kjærlighet?

Rikdom er ikke det en eier, som hus og bil,

Men det en får gratis.

Den som forkaster ordet,

Forkaster livet.

Den som blir forvandlet, og får nye krefter,

Har mye å takke for.

Selv den rikeste mann blir kledd naken

Ved oppgjørets time.

Hvem kan måle seg med Salomo?

Bare blinde kan se klart i mørket.

Den som ikke forstår Skriften,

Trenger briller.

Den som er fattig i verden,

Kan være rik på visdom.

Den som gir alt, har gitt mer enn alle andre.

Rik er den som vinner vennskap av kjærlighet.

Fattig er den som ikke kjenner Gud.

Alt går i stå, for den som ikke har ord.

Den som har vilje, kan nå langt.

Den som har håp, er en veiviser for andre.

38.

HÅP

Den som har håpet i sitt hjerte,

Har en rød løper å gå på.

Alle er unike, en vev av skjønnhet,

En varde av lys.

Når livet heller,

Og bladene faller til jorden, ett for ett,

Vet vi at høsten er kommet.

Den som håper og tror,

Må gjøre seg reiseklar.

Snart ringer klokkene for alle,

Men ikke alle hører lyden i tide.

Noen steiner har skarpe kanter,

Andre er rundslipte.

Slik er det også med menneskene.

Alle har minner av lys.

Det er en kostelig kledning.

Kjærligheten gir glans over livet.

Det er vårt håp fra begynnelsen.

Den som kan snakke uten ord,

Har det største vokabular som finnes.

Vennskap som aldri dør,

Er bedre enn å vinne i lotto.

Vil du bli venn med noen,

Må du gi av ditt hjerte,

Uten å kreve noe tilbake.

Tungt er det å gå den siste bakken,

For den som aldri har gått den før.

Tungt er det å komme igjen,

For den som har mist håpet.

Å tie sammen med noen,

Er mer verdifullt enn gull.

Å lytte, gir lønn i overflod.

39.

KJÆRLIGHET

Lyset,

Som vi selv trenger til,

Har oppstandelsen, livet.

Ingen kan forstå

Mirakelet som skjer.

Våren reiser opp,

Døde står opp.

Kjærligheten seirer.

Som vi selv er lys,

Fører lyset oss videre.

Lengselen åpner for lyset.

Håpet lyser daglig.

Lyset bryter frem or mørket,

Forvandler alt.

Lyset er kjærlighet.

Min kjærlighet lyser i verden.

Lyset deles i tusen lys,

Virksomme lys.

LENGSEL

Håpet har lengselen i seg.

Ingen er for langt borte for lengselen.

Harper spiller.

Lengselen beruses.

Den som holder lengselen levende,

Kan se håpet

Som en virkelig drøm,

En åpenbaring.

Den som lengter, håper i sitt hjerte,

Og vokser i håpet til tro,

At noe stort vil skje.

ÅND I ORD

Ord er ånd.

Den gamle hadde ånd i seg,

Og skrev poesi fra hjertet,

Skrev ord inn i verden,

Åpenbaringer på vers.

Lys av ord fra det indre,

Løftet sjelen, løftet ordene høyt,

Til velsignelse.

Det var navnet som åpnet porten

Til mysteriet,

Og ordene løsnet som frø i vinden.

40. 

HØST

Høsten kommer nær,

Og blir større, større,

Løfter seg på bakbeina, står

Sidelengs i måneskjær,

Og biter siste rest av liv.

Lauv danser i bakken, gras vinker

Uten mening, lyngen brenner

I tusen farger.

Høsten tilbringer natten ute,

Iskalde vind feier fjellet.

Himmelen roper i skyer,

Snø over 1000 meter.

Rundt min kropp slynger høsten

Og forteller en friere pust,

En iskald våkenatt

Med åpent vindu.

Her sitter jeg,

Krummer meg sammen som et barn,

Kjenner gråten, kjenner veggen,

Nærheten til høsten griper.

Tvers igjennom er jeg fanget.

Høsten kommer utenfra

Og tar meg inn til seg.

Men håpet lever.

Jeg lever i lyset som streifer

Over hustakene.

Lengselen roper etter rettferdighet,

Roper gjennom det daglige lyset,

Ser forfallet rundt meg,

Men håper en ny dag, håper våren

Kan smelte isen.

41.

ELDES

Eldes alene, eldes i håpet.

Fred i lengselen etter rettferdighet.

Daglig drypp av lys,

Visdom fra det høye,

Ord med gullskrift på veggen,

Navnet lyser.

Lyset er alltid en venn.

Oppstandelsen lyser i kjærlighet,

Håpet lyser i hjertet

Og skinner i våre øyner.

Venner lyser, medmennesker ser,

Våre egne kjære lyser,

Skaper glede og fred.

Eldes i nærhet til livet,

Til barn som vokser,

Eldes i håpet,

Løftet av språket som lyser

Og forteller om en stjerne, et barn,

Og svarer i våre hjerter.

Hemmeligheten med å eldes

Ligger i håpet,

At vi skal se over alle grenser,

Før solen går ned,

Før engelen lukker døren

Til tempelhagen.

ORDENE

Jeg har ordene. De kommer til meg,

Og fører meg videre,

Fra varde til varde.

Ordene er et knytte blomster,

De dufter honning, og lyser veien.

De drar meg til seg, og hvisker navnet,

Mitt navn, at jeg er en hjelpeløs fugl,

Som trær uten røtter.

Da må jeg skjelve.

Og ordene skjelver med meg, til jeg sovner.

I drømmer åpner ordene visdommens bok,

Og velsigner meg.

Ordene velsigner, og gir lys til verden,

Til våre hjerter i håpet,

Så kjærligheten kan leve og blomstre

I vår egen paradishage.

42. 

ORD MELLOM OSS

Det avgjørende ordet,

Ja eller nei, lyser.

Mellom oss lever ordene

Som budskap.

Ordene er født mellom oss,

Og strekker seg ut

For å favne,

Kler seg i luft og lys.

De innbyr de levende,

Hilser oss med kyss,

Elsker oss over alle grenser,

Høyt over skyer.

Ordene viser oss håpet,

Bærer oss frem

Med hvite klær, brer armene

Omkring oss.

Mellom oss er ordene

Som stjerner, blomster,

Våkne øyner, tusenfryd,

Umistelige takk, jubel.

DEN ENE

Umistelig er den ene.

Jeg er uverdig, unyttig.

Den ene reiser meg fra støvet,

Løfter meg i håpet, under en varm sol.

Jeg elsker den ene, elsker

Mandeltreet,

Min juvel mellom gråstein og lyng.

43.

LIVET

Det indre livet fødes,

Og fødes igjen.

Vi erobrer, og erobres

Av krefter utenfor oss selv.

Vi legger hendene sammen

Og ber en bønn.

Forhenget revner,

Døren er åpnet for alle.

Vi er blitt fri

Til å leve, og pløye jorden

Til en ny vår.

Lanternen lyser på veien.

I det fjerne lyser håpet,

Og alle ord lyser

Som dråper av regn i sol.

DELE

Jeg har et dikt jeg vil dele.

Varsomt åpner jeg sjelen

Og deler ut av min indre stemme.

Landskapet følger tiden

Som et åndedrett,

Som en rytme i skapelsen,

Som lever i samhørighet med oss.

Jeg vil dele mine ord, visdom

Og tanker fra dypet,

Fra mitt hjertebeger,

Fra mitt indre akvarium.

All glede og håp er renhet

Som stråler frem fra den ene,

Som elsker oss for den vi er.

Uendelig er nåden, uendelig jevnes våre stier,

Så vi kan vandre i modning og fred.

Uendelig er veien, og lyden av ro

Over terskelen til livet

I kjærlighetens hus.

*Se også min webside:  http://sigvedikt.webs.com/ 

HÅPETS poesi 2013 (kp6) av Sigve Lauvaas

31.

STJERNE

Min stjerne henger fast i begynnelsen.

Og horisonten lyser av stjerner

Som drikker melk fra høyden.

Der min stjerne ble født

Åpnes en dør til rommet, som vokser

Og blir til en himmelhall

Med engler som danser av glede

Over å høre til.

SKYER

Bak hverdagsskyer og regntåke

Lyser en grind til barndommens rike,

Der jeg sitter med seljefløyter

Mens kyr og sauer går forbi.

Bøndene går til sitt arbeid,

Og jeg ligger i graset og filosoferer

Over verdens uløste gåter,

Mens skyene seiler over fjellet.

Det blir ingen vår uten regn.

Det blir ingen skyer uten havet.

Kanskje skulle jeg følge med litt

Og notere hva som skjer?

Jeg filosoferer, og erfarer skyer i vind

Som kaster høy og åker i luften,

Og river hus i småbiter som sukkertøy,

Mens en blå forhauster kjører forbi.

Skyene har himmelen til lerret,

Og maler de fineste malerier.

Kanskje jeg får være med en dag,

Viss jeg er en dråpe i vinden?

Regnet reiser med skyer, som vi reiser med tog og fly.

Alle vil til sin leirplass,

Og alle vil vekke opp jorden, så livet kan gå videre,

Som en forlengelse av skapelsen.

32. 

SJØ

Båt i sjøen.

Blågrønn sjø med krabbeteiner.

Her er alt bare glede.

Solgull glitrer i bølgene.

Hjerter slår i takt.

Ingen sorg, bare avskjed.

Båten går snart.

Vannet stiger,

Og båten reiser over havet.

Fuglene gir signal.

Himmelen blir rød i horisonten.

Noen dør på reisen.

Jorden er rund.

Menneskene er vakre.

De elsker nærhet.

FORVEL

Hvorfor må vi ta avskjed

Med årstid og dager?

Hvorfor må vi alltid videre

Til nye avskjeder?

Adjø, sier vi i dørene til folk,

Og samler på minner.

Vi synger på reisen, og gråter.

Det er livet i en sum.

Farvel, du som jeg forlot.

Nå dekker snøen vår drømmer.

Friheten ble til fengsel.

Her er vi ennå i rommet,

Som knuselig glass.

KJENNE

Jeg skriver med hvite fingrer.

Hvem vil kjenne en som lukker vinduet

Og holder porten stengt?

Ensomheten forteller gamle gåter.

Omkring meg feier vinden.

Stjernene går til sengs.

Jeg nyter natten med åpne armer.

Jeg hopper i paradis med den ene,

Og hjerte banker rolig.

Vi er blomster i Jerusalem.

33. 

ORDENE

Som en foss kommer ordene,

Som en strøm av lava fra Hekla

Siver ordene inn i mine årer,

Og nye sanger blir født.

Hver dag fødes en sang av ordene

Som lavastrømmen tar med seg.

Poesien vokser som gras og aks,

Og fuglene spiser seg mette.

Om det finnes en sang i verden

Som kan begeistre? så er det sangen

Om Jerusalem, og det nye landet

Som vokser i visdom og velde.

FRED

Fred, gir jeg deg, fred med ditt minne.

Ditt ansikt lyser. Dine hender favner jorden.

Fred med ditt laken. Dine ord lever.

Fred over sommer og høst, vinter og vår.

Fred over dine strenger, som spiller sakte

Mens bølgene slår. Månen lyser i havet.

Og solen står opp. Min frelser gir fred

Mens jeg sover. Og jeg er et barn.

HVORFOR

Hvorfor sove, når dagene er så korte?

Hvorfor gripe lyset, når tiden klippes av?

Hvorfor speile seg, når du er så langt borte?

Hvorfor synge, når du teller våre dager?

Hvorfor si adjø, når vi ikke vet timen

Du skal komme igjen? Hvorfor dø, når vi skal leve?

34.

LA DET SKJE

Mine lepper skal ikke sys igjen.

Mine hender skal ikke bindes med lenker.

La meg bære navnet ditt tilbake,

Så jeg kan leve.

La ikke sorgen bryte meg ned.

La meg få løfte blikket mot deg.

La mine øyner lyse som et fyrtårn.

La mine lepper tale dine ord.

Syng for meg på veien til Sion.

Syng mens det ennå er dag.

Løft meg or mørket, løft meg i sky,

Og før meg frem i glansen av ditt navn.

Min sjel lever i håpet.

Mine drømmer er synlige,

Som daddel og sitrusfrukter.

Mine lepper jubler for alt jeg har fått.

Snart er jeg i luftrommet,

Og speiler meg i ditt speil.

LYS

Jeg er ikke blind, men seende,

Og passerer torget, der alle møtes.

Jeg deler ut poesi, og lyser i rommet

Etter den ene. Jeg lyser etter en engel

Som var her i går.

Jeg hviler på brede vinger,

Og kjenner luften under meg som en oase.

Jeg bølger i nåde, og blir forvandlet

Til å ta imot et høyere lys.

Jeg går fremad som en soldat,

Og vet hvor jeg skal.

Jeg lyser, og ordene lyser for meg.

Jeg bærer poesi ut til folkemengden,

Som synger om våren,

Og elsker honningkake og is.

Der, mellom venner, hviler sjelen,

Og drømmer om en hvit nellik

Som snakker et hemmelig språk.

Da husker jeg navnet.

35. 

TID

Tiden går som en radar over jorden.

Alt blir registrert til minste detalj.

Jeg våkner, og ser alle bildene.

Vips, så er alt borte, og filmen er sort.

Jeg kan bare stadfeste drømmen.

Jeg er ingen seer, men håper å bli sett

Av noen der ute.

Det er et under at jeg er til.

Bøkene støver ned. Pc’en holder meg i live.

Hvite ark blir til poesi, og speil

For en ny tidsalder.

Ordene ruller over skjermen,

Og blir varme omslag til mine kalde bein.

Ordene fester seg på innsiden

Og holder meg våken.

HÅP

Den som har håp, klarer seg i trafikken.

Tomme ord hjelper ingen.
Hvert øyeblikk med håp, høyner kvaliteten.

Livet blir rikere, og den ene blir synlig,

Omkranset av gullringer.

Håpet er å eie en blå brønn,

Der alle skattene er gjemt, der visdommen

Har sin kilde til evig liv.

Jeg håper, og fyller mitt hjerte med glede.

Om min kropp tørker inn, vil sjelen leve videre

Som en gnist, et speil av en hellig bok

Som forkynner fred.

*Se også min webside:  http://sigvedikt.webs.com/ 

HÅPETS poesi 2013 (kp5) av Sigve Lauvaas

25.

MAKTER

Hva er all verden, mot dette håp?

Hva er alle hav, mot poesiens skjønnhet?

Hva makter vi å bære, uten ordet?

Om det finnes musikk i verden,

Må jeg få høre din stemme?

De som var, er kommet tilbake,

Født på ny i håpet.

Dette er en makt vi må erfare.

Den lar seg ikke se i det skjulte.

Som skogen synger, synger barna

Om alt som skal skje.

DRØM

La meg bli i drømmen,

La meg klamre meg til fjellet,

La stjernene synge din pris.

La meg se din himmel

Og kjenne gløden av ditt lys,

Før det blir natt.

La meg svømme i din hage,

Reise på din sjø

Og drikke av ditt beger.

La meg bli løftet av din hånd

Så jeg kan se, og eie ditt lys.

La regnet falle ned,

La elvene synge på vei mot havet.

La meg oppleve at du er nær,

I drømmer og i livet,

Så jeg kan vandre på dine veier

Og hilse englene med glede

Når natten kommer.

26.

HÅPETS VIND

Håpets vinder stryker over mitt ansikt.

Jeg hviler trygt i sommerens glans

Under blåblå himmel,

Der friheten preger mitt liv.

I dagslyset kan jeg synge om håpet

Som gir kunnskap til alle mine drømmer,

Og forteller at livet går videre

Som en blå fugl.

Jeg bøyer meg over vinduskarmen

Og synger takk for alt

Før porten blir lukket,

Og jeg er i paradis.

HELE VERDEN

Hele verden er min hage,

Og havet er min vandringsvei.

Båten min er sterk,

Og gynger fra bølgetopp til bølgetopp.

Jeg lever av å streife rundt

Med fiskestang, og bøker i ei korg.

Jeg besøker dal og fjell,

Og strever med å følge veien,

Som blir til mens jeg går.

Hele verden er under mine føtter,

Og jeg taler på mange språk.

Først og sist vil jeg se Jerusalem,

Og oppleve Oljeberget .

Jeg vil reise jorden rundt,

Og bade på fjerne kyster.

Jeg vil plukke aks fra en moden åker

I Amerika, der ringen slutter,

Med barnebarn på første klasse.

27.

BAK ALLE ORD

Bak alle ord er en drøm

Om å nå frem med budskapet

Til han eller henne.

Vi rister ordene av oss på veien

Som en gås rister vann,

Og håper å bli synlig med noe.

Jeg ville gå på sjøen, som Peter,

Men skorpen holdt ikke,

Og jeg måtte svømme i land.

Ordene er dyre, og gir tanker

Som blir til bøker og poesi

Om kjærlighet og roser.

Alle ord lyser i dagen som stjerner

Og forsvinner i mørket

Med himmelen som bakteppe.

Her kan jeg høre engler synge

Navnet til alle mine venner,

At vi er sammen om livet.

SIST

Vi er de siste.

Kanskje er vi de siste

Som lever i dag,

Og kjenner poesien som en skjult skatt

Som ingen må lese høyt.

Vi er sist til å forstå språket

Som forteller om livet på Masada.

Kanskje får vi oppleve fire røde måner

Og en sort sol,

Før klokkene kaller de døde fra gravene?

Vi er sist til å evakuere huset,

Som er fylt til randen av egg og melk

For lange tider.

Nå er vi klar til å fly over alle hav, til en øde øy,

Der vi kan være sammen for alltid.

28.

FUGLER

Jeg fanger ordene,

Disse små fugler i morgendis.

De vil videre, men lar seg fange

Som frø i en uendelig stim.

De rømmer over grensen,

Mellom høye trær,

Og bygger sitt rede av strå,

Som andre fugler.

Ordene speiler mitt liv

Og slukker min tørst,

Så jeg kan hvile i under himmelsol

Og drømme om den ene.

KILDEN

Den ene er kilden,

Og lyser som ordene,

Og er nær som min elskede,

Og lever i meg.

Hjemløs kom jeg til kilden,

Som gav meg ordene

Som våker over alle

Til vi sover en dyp søvn.

Kilden gir oss en åndelig kraft,

Så vi kan leve og forvandle

Ordene til krukker og kar

For godhet og varme.

Den ene griper meg om halsen

Og skjelver av glede.

Endelig er det åpenbart

At vi er et speil.

29.

TENK

Tenk om barna fikk vite

Mine hemmeligheter, at jeg

Har sovet i timen, skrevet poesi

Til konger og presidenter,

Og kommunisert med NASA.

Tenk om alle mine feilsteg ble åpenbart.

Da ville verden bli til gräddost,

Og jeg til et lam.

Ja, tenk på denne velsignelse:

Ifølge historien skulle jeg abdisere

Elleve år gammel,

Men ble reddet av en engel.

NOEN

Stakkars deg, sier noen.

De ser på bildet, og sier: huff.

Det hjelper meg ingenting,

Men jeg har et håp.

Noen skal hjelpe meg å bevare formen,

Vandre sammen med meg

Og gi gode råd om mat og helse.

Om jeg er sulten, vil noen gi meg mat.

De åpner døren på venterommet,

Og lar meg hvile.

Stakkars, sier de, og gnir seg i hendene.

Det går mot slutten.

TV skjermen er svart, og kontoen er sperret.

Nå venter de på budskapet,

At alle må tilgi

For å overleve hungeren.

DET RUNDE BORD

Barna sitter rundt bordet, og tier.

Stemningen var god, men er blitt verre.

Det gjelder arv og posisjoner,

Akkurat som i næringslivet.

Det er alltid en som bakker ut,

Etter fordelingen.

30. 

ORD

Jeg tar orden opp

Og blander dem til en deig,

Så rekker jeg hendene ut

Og favner hver detalj

Som en elsket venn.

Jeg planter ord,

Så det kan bli flere med årene,

Så jeg slipper å reise langt.

I bokhylla, eller i skapet,

Kan jeg studere.

Altfor mange ord blir glemt

Og skjult, latt tilbake

Når vi faller ifra.

De andre bryr seg ikke.

Ordene med sjel går til grunne,

Og jeg er ribbet for alt.

HÅP

Det eneste jeg søker

Er et lengre liv,

Så jeg kan bli ferdig med samlingen.

Flagget skal heises,

Og maleriet skal signeres

Før avskjed.

Jeg håper på et herberge

Hvor jeg kan hvile ut noen dager.

Rovfuglene plyndrer,

Men jeg skal komme sterkere igjen.

Jeg bærer på en drøm

Om å selge mitt hjerte,

Så ordene kan bli synlige

Gjennom den ene.

*Se også min webside:  http://sigvedikt.webs.com/